Reiseblogg fra Travellerspoint

New Zealand

425 mil på 15 dager

all seasons in one day 20 °C

Vi landet i Christchurch på New Zealands sydligste øy sent på kvelden den 02 mars. Fordi vi kom så sent sto døren til rommet på motellet vårt åpent. En liten lapp fortalte oss at vi bare kunne gå inn i rom 6. Slitne og sultne bestemte vi oss for å forlate motellrommet for å finne litt mat. Det skulle ligge en døgnåpen bensinstasjon 5oo meter fra hotellet. Leiebilen skulle vi hente dagen etterpå så vi fikk ta beina fatt. Men stasjonen var stengt og det var også alt annet i nabolaget. Klokke var midnatt en fredagskveld, så vi bestemte oss for å gå kilometeren ned til sentrum og prøve matlykken der. Byen virket merkelig stille. Det skulle jo være en av New Zealands største. Bare masse rånere/raggare som kjørte rundt å skrek ut av bilen. Byen så helt forlatt ut og plutselig kom vi til et militær checkpoint. Ut av bua kom det en yngre soldat som skulle vise seg å være New Zealandamrikanertyskerdanskenorsksvensk faktisk. Med det samme går det opp for oss: Christchurch-jordskjelv. Den skravlesjuke vakta forteller om det grusomme som hendte byen for ca 1 år siden. Byggninger som raste, mange skadet og drept. "Red zone" dvs. sentrum var helt sperret av. Etter å ha pratet med fyren i en halvtime var det bare å gå med tom mage hjem igjen. Heldigvis lå det to kjeks på kjøkkenet som vi kunne sove på. En litt trist start på vårt New Zealandeventyr, men pila skulle så definitivt peke oppover.

Etter å hentet leiebilen dagen etter bestemte vi oss for å ta turen ut Akaroa for så å kjøre til Timaru og overnatte der. Etter det fortsette helt til sørenden av øya. Derfra skulle vi dra til fiordene, Tasman Nasjonalpark og avslutte i Picton hvor ferga til nordøya går fra. Det innebar mye kjøring på kort tid, men vi synes det er en super måte å se landet på.

Planlegging i siste liten:

large_DSC_0074.jpg

Akaroa er en søvnig by på Banks halvøya hvor franskmenn bosatte på midten av 1800 tallet. Vi gikk rundt en liten time før vi ga gass sørover.

Måker i Akaroa:

large_DSC_0131.jpg

Dagen etter dro videre ned langs kysten. Landskapet som møter oss er lave åsrygger med gress og siv. Masse sauer og kuer. I tillegg har de noe som ligner på hjort i innhegninger. Fant aldri ut hvilke dyr det var;) Været minnet om skandinavisk sensommer/høst. Frisk kald luft, men varmt da solen tittet frem. Da vi kom til Dunedin, bestemte vi oss for en liten sving ut til Otago Peninsula hvor det skulle være pingviner. Etter en strabiøs ferd ned noen sanddyner kom vi til en fantastisk strand.

large_DSC_0454.jpg

Det skulle vise seg at pingvinene var ute og jaget mat. Men en sjøløve lå og sløvet på stranda. Brydde seg ikke nevneverdig om oss;)

large_DSC_0514.jpg

Så var det å kjøre 18 nye mil til Curio Bay. Vi hadde møtt et Dansk par den første dagen som anbefalte stedet. På veien stopper vi ved Tautuku Bay hvor det ligger en stor hule i fjellet ved stranden; Cathedral Cove. Den er kun tillgjengelig ved lavvann. For å komme til denne måtte vi gå igjennom en liten skog. Det var som å komme til eventyrland.

Merkelige buskevekster overalt:

large_DSC_0884.jpg

Stranden som hulen ligger ved:

large_DSC_0771.jpg

Inne i hulen:

large_DSC_0817.jpg

Etter en liten halvtimes kjøring fra Tautuku kom vi til Curio Bay. Curio Bay består av en 180 millioner år gamel forstenet regnskog. Her fikk vi endelig se pingviner. Hele to stykker på 50-60 meters avstand;) Men Yellow-eyed Penguin som den heter er sterkt utryddningstruet, så litt heldig er man uansett.

large_DSC_0901.jpg

Hvis du ser veldig nøye etter så er det 2 pingviner på bildet;)

large_DSC_0999.jpg

Vi overnattet i Invercargill før vi dro til Te Anau. Der booket vi båttur ut den berømte fjorden Milford Sound. Området kan minne mye om vestlandet i Norge. Det var mye tåke og regn dagen vi dro ut fjorden. Men det er en liten fordel at det regner, for da dannes det masse små bekker og fosser nedover fjellveggene.

Prøver å ta bilder på Frasers Beach på vei til Te Anau:

large_DSC_0172.jpg

Veien til Milford Sounds:

large_DSC_0018.jpg

Japanere i buss finnes overalt;)

large_DSC_0025.jpg

Mirror lake:

large_DSC_0104.jpg

Mirror lake:

large_P3060004.jpg

På båten. Glad i kake;)

large_P3060087.jpg

Fossefall i Milford Sound:

large_DSC_0359.jpg

Turen gikk så videre til Queenstown. Dette er stedet hvor bungyjump ble oppfunnet. Jeg er ikke noen bungytype, og prisen er ganske stiv, så vi vurderte heller litt andre aktiviteter. Rafting, gocart eller speedbåt. Men da vi oppdaget at det skulle bli skikkelig drittvær dagen etterpå, hoppet vi over hele greia. Dette fordi vi måtte komme oss nordover til Abel Tasman nasjonalpark før vi dro til nordøya og da passet det bra å kjøre den dagen det regnet. Litt synd fordi Pernilla hadde bursdag. Men hun ofret seg for laget og tilbrakte bursdagen 65 mil i bil nordover til Westport. Plasteret på såret ble uansett veldig bra. For langs veien til Westport så vi noen skilt til pancake rocks and blowe holes. De skulle vise seg og være steinformasjoner som ligner på stabla pannekaker. I tillegg slår sjøen opp mellom steinformasjonene. Mens vi står og tar bilder av steinene skjer det noe fantastisk. Solen begynner og gå ned. Himmelen blir rød. Vi blir vitne til en helt uttrolig solnedgang:

Pancake rocks:

large_DSC_0860.jpg

Først blått:

large_DSC_0855.jpg

Så kommer rødfargen;)

large_DSC_08780.jpg

Bursdagsbarnet:

large_DSC_0914.jpg

Ildrødt:

large_DSC_0974.jpg

Det ble mange hundre bilder den kvelden og vi regner med at minst ett kommer opp på veggen hjemme.

Vi kom sent til Westport og hadde flaks som slapp å sove i bilen. Alle campinger stenger senest 21.00 og vi kom over 22.00. Men en hyggelig dame ga oss rom. Dagen etter dro vi til Motueka i nærheten av Abel Tasman nasjonalpark. Den skulle være en av NZ peneste parker. Vi bestemte oss for å gå 15 km langs kyststien. Det fine er at båter kjører deg inn i parken, så går du tilbake.

Vi rakk også en liten tur på stranden i Motueka:

large_P3080009.jpg

Apple Rock i Abel Tasman nasjonalpark:

large_DSC_0023.jpg

På tur i skogen:

large_DSC_0152.jpg

Utsiktspunkt:

large_DSC_0292.jpg

Etter en fantastisk dag i nasjonalparken dro vi hjem glade og fornøyde etter litt fysisk fostring. Neste dag dro vi til Picton hvor fergen til nordøya går fra. Picton ligger idylliskt til og vi fikk tid til en runde rundt i byen. Pernilla kjøpte selvlagd armbånd og jeg rakk en siste øl i sola;)

large_DSC_0406.jpg

Vi fant kjapt ut at Wellington ikke var et sted vi skulle tilbringe mye tid. Sikkert fin by, men naturen kaller;) Etter masse søk på google osv. fant vi at vi skulle gå for rafting, fjelltur over Tongariro, se soloppgangen på østkysten, besøke Rotorua, hulerafting og til slutt hvile to dager i Auckland.

Klar for rafting. På laget fikk vi to amerikanere.

large_IMG_7496.jpg

White water:

large_IMG_7570.jpg

Så var turen kommet til Tongariro Alpine Crossing. Tongariro er en massivt vulkanområde hvor de har spilt inn deler av filmene Ringenes Herre. Turen er 19,4 km lang og man kommer opp på nesten 1900 meter.

large_DSC_0494.jpg

Mt. Doom;)

large_DSC_0648.jpg

Det var vist dokø på fjellet:

large_DSC_0693.jpg

large_DSC_0859.jpg

large_P3130320.jpg

Alt i alt en kjempetur og nedstigningen fra 1900 til 650 meter kjentes godt i beina de neste dagene;)

Dagen etter tok vi turen til byen Rotorua. Den er kjent for sine geysirer, varme kilder og Maorier. Vi skulle bo der i en natt, så vi valgte å dra til Wakarewarewa Thermal Village for å se geysirer og bli mer kjent med Maori kulturen.

På veien til Rotorua ble en liten stopp på Craters of the Moon:

large_DSC_0051.jpg

Oppvisning i hakadansen i Wakarewarewa Thermal Village:

large_DSC_0180.jpg

large_DSC_0185.jpg

Pernilla spiser lokal mat oppvarmet i de varme kildene:

large_DSC_0215.jpg

Neste dag valgte vi å ta den 30 mil lange turen til East Cape for å se soloppgangen. East Cape er det østligste punktet på nordøya og et av de første stedene i verden du ser solen den dagen. Værmeldingen sa det skulle være delvis skyet, men Pernilla hadde bestemt seg. Så vi dro:) Fant et veldigt slitent motel langs veien og spratt opp 04.30 neste dag. Så kjørte vi en halv time før vi klatret de 700 trappetrinnene opp til fyrhuset. 5 minutter senere kom solen.

large_DSC_0335.jpg

large_DSC_0383.jpg

large_DSC_0414.jpg

large_DSC_0422.jpg

large_DSC_0485.jpg

Fotograf i aksjon:

large_P3160512.jpg

Det ble en kjempefin soloppgang og utsikten fra fyrhuset var fantastisk. Så turen betalte seg heldigvis. Etter å ha knipset hundrevis av bilder var det bare å sele opp for 45 mil i bil til Waitomo og hulene der. Neste dag skulle vi faktisk på hulerafting;)

Pernilla fotograferer hester på vei til Waitomo:

large_P3160522.jpg

large_DSC_0669.jpg

Lagbilde før vi skal inn i hulen:

large_BWR1-17-03..Nix_001.jpg

Trening på å hoppe baklengs:

large_BWR1-17-03..Nix_006.jpg

Litt åling gjennom fjellet:

large_BWR1-17-03..Nix_023.jpg

Så var vi tilbake i dagslys:

large_BWR1-17-03..Nix_028.jpg

Turen var fin og høydepunktet var de selvlysende "glow wormes" i taket på hulen. Alle skrudde av hodelyktene og du flyter i mørket og ser opp på en stjernehimmel av selvlysende "mark".

New Zealand turen vår gikk nå mot slutten og neste dag dro vi til Aukland. Der fikk vi en 4 stjerners topp moderne leilighet til en billig penge. Vi ruslet rundt i byen og shoppet suvenierer. Vi klarte til og med å selge vår gps som vi kjøpte Cairns;)

Pernilla i Aukland:

large_P3190535.jpg

Må si at New Zealand har så langt vært høydepuntet på reisen vår. Naturen er uttrolig fin, vakker og urørt. Vi skulle ønske vi hadde mer tid her. Men vi var disiplinerte og kjørte mye og derfor fikk vi sett masse på bare 18 dager. Et sted vi definitivt vi vil tilbake til;)

Skrevet av Persti 19:23 Arkivert i New Zealand

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint